mandag 22. november 2010

Tre små gutta

Her har vi de tre guttan som Ingvild kan velge mellom. Lure på kæm ho velge? Den kvite gutten får nok blåe øya, trur oxo at den heilt svarte får det.

torsdag 4. november 2010

Mira sine søte små, født 4. november





Etter mye venting kom valpene til verden, tre dager etter termin. Mira er super og trenger ikke noe hjelp. Alle valpene er pene og rene, mette og gode.

mandag 25. oktober 2010

Hyttetur i Lenangen

Denne gangen var båten med til Lenangen, den suste vi avsted med til hytta. Vi fant støa i mørket, fortøyde og bar utstyr opp.

Lørdagen regna det mye, men heldigvis ikke så ille når vi var på tur. Mathias og jeg gikk på jakt over hytta. Faktisk helt til toppen av Rundfjellet. På toppen ga vi opp hele rypejakta, og begynte å kaste stein utfor stupet som et alternativ...




Første gang æ har gått til toppen av Rundfjellet!!






Mathias kosa seg veldig med å hive stein, men jeg gikk lei litt før han. Så begynte det å sludde og det ble litt kjølig. Derfor fant jeg ut at litt hodeskulderkneogtå, var på sin plass. Idet jeg hopper opp og ned, og synger for full hals, ser jeg (midt mellom en "øyne-ører") ei rypa som sitter og ser på meg. Den har hode litt på skakke, og ser akkurat ut som ei dum høne. Det er mulig at rypa tenker; "hva slags idiotisk ape er det som står her i uværet og hopper opp og ned"?

Uansett, slutten på møtet endte i døden for rypa. Vell og merke etter mye knoting fra min side + omhyggelig sikting + en kjæreste som ropte; "skyt,skyt, SKYT!".

Dette var min andre rype i sesongen, men den første fjellrypa.

Sjursnes!! 17.-18. September

Fredag ettermiddag pakket jeg bilen med sekk, sykkel og hunder. Så kjørte vi avsted til Sjursnes. Jeg fant Julie sin bil parkert og fant en parkeringsplass til Passaten. Så selte jeg på hundene og koblet dem til sykkelen. En gammel mann holdt oss med selskap, klappet hundene, og gav meg tips om hvilken rute jeg skulle ta. Han sa "IKKE over brua,men rett høyre". Så hoppet jeg på sykkelen i et "Ja!" og "Hadebra!".

Mira var en iskald lederhund og gikk akkurat der jeg ba henne om å gå. Guttan trakk som bare det. På vei opp til hytta trynte jeg en gang, og knakk setet til sykelen en gang... (Mathias sin sykkel...) Men vi overlevde og det var action!

Julie tok meg i mot i skumringa. Vi stekte hamburgere på bål og så på stjernehimmelen. Faktisk litt nordlys å skimte. Alle våre små ble lagt, men Nanok og Caro holdt oss litt våken.

Lørdagen var det knall sol og vi gikk en liten tur. Julie prøvde fiskelykken -bedre lykke neste gang. Så på VAKKER natur, isbre og elv. Vandret til bilen.

Dro innom hytta til Julie, der sykla vi en tur med hundene, og spiste deilig lamme middag. Takk for kjempe god mat! (laget av Julie sine foreldra.)





lørdag 18. september 2010

Vakre Mjønes i høstdrakt

Helga 10. -12. september dro Michelle, Mathias og Espen til Mjønes. Selvfølgelig var alle hundene med; Mira, Geisha, Lita, Nanok og Smørbukk.






På Hansnes måtte vi improvisere, ettersom båtutsettet vi pleier å bruke var opptatt med "Karlsøy danser". Dermed kjørte vi videre for å sette ut båten en alternativ plass. Med litt ekstra rygging, fikk vi båten på havet, og alle lastet oppi.

Vell framme fikk hundene springe litt fritt rundt, og de tobeinte nøt livet. God middag og noen pils/cider til kvelds. Et fabelaktiv vær, klar himmel, full av stjerner.

Lørdagen sto vi tidlig opp for å gå på jakt. Selve jakta var jo vell og bra, men det var været som trollbandt. Så varmt at vi kunne ha badet (noe vi dessverre ungikk å gjøre). Svetten rant på ryggen når vi kavet oss opp fjellet, men utsikten var storslagen. Høstklar luft og blå himmel, heller ingen vind eller plagsomme mygg. Dette må nesten være en av de bedre årstider?? (sett bort fra vinteren!)







Hjemme fra tur gikk jeg (Michelle) og hundene på tur. Det fine med Mjønes er at alle hundene kan gå løs. Dermed kan vi leke og kaste pinner i havet. Voffsene elsker Mjønes! Selv den verste båttur med bølger er verdt en tur hit.





Lørdagskvelden trakk ut i de sene nattetimer, med mye skravling og godterier. Det var godt å endelig legge seg etter en lang dag med tur i solsteik.

Søndags morgenen drøyde vi, men tilslutt kom vi oss ut på ny. Opp på ett fjell og ned igjen. Nå må jeg innrømme at vekten av hagla virkelig tok på armene mine. Tror ikke guttene hadde det samme problemet... men uansett var det godt å kjenne at kroppen ble sliten.





Utpå ettermiddagen pakket vi utstyr, hunder og oss selv i båten - så suste vi hjem igjen! En så behagelig tur har jeg aldri vært med på fra Mjønes. Nesten ikke en krusning på havet. Hundene kunne nyte overfarten uten å klore seg fast. Det gikk fort og smertefritt hele veien.





Takk for turen guttaboys!