Turen startet onsdag fra Tromsø til Dødesvannet snuplass. Der pakket vi sleden og selte på alle fem hundene. Jeg kjørte avsted med sleden, Benjamin og Mathias kom etter på ski. Vi gikk helt til Cievccas(samebyen)før vi tok en pause på noen timer. Da var klokken blitt 24,og vi hadde 15km igjen til Bevris. Hundene fikk mat og vi sov alle sammen til kl.04 før vi gikk mot Bevris. Da var føret så godt at både Benjamin og Mathias hang etter sleden. Men det skal sies at jeg sparket som gal og guttene staket alt de klarte.
Vi nådde destinasjonen tidlig torsdags morgen, teltet ble satt opp og guttene kastet seg over isfiskinga. Jeg og voffsene derimot la oss til å sove...
Etter noen late dager på Bevris uten noe særlig god fangst, satte vi snutene mot Rundvannet. Det ble knallsol og VARMT! Åhh for et slit med sleden i den våte snøen, men heldigvis fikk vi gå i skisporene til Mathias og Benjamin.
Vi delte Rundvannet med tre andre teltleirer, men alle forlot vannet før oss. Noe de gjorde lurt i, ettersom alt snøen i hele fjellet bestemte seg for å smelte på en gang. For å komme oss fra vannet måtte vi over noe som var en liten bekk når vi kom, men nå var blitt ei lita elv. Joda, sleden den plane når det bare går fort nok over vannet. Desverre har den en stygg tendens til å bli drevet med av strømmen. Dermed sklei sleden ned fra isbrua som guttene og hundene gikk over. Noe som resulterte i at jeg ble litt våtere enn planlagt... heldigvis tippet ikke sleden!
Turen hjem begynte kl.22 søndagskveld og vi var framme kl.08 mandagsmorgen. Alt av elver og vann var smeltet og flommet over. Vi krysset ca. åtte elver på vei hjem. Hundene trakk sleden gjennom vann og over bart land. Det er flott at sleden går både til lands og til vanns (bare synd den ikke går i lufta med).
Endelig nådde jeg og hundene bilen, etter å ha kjørt på bar vei i 1km. Det er mye tyngre for hundene å trekke sleden når den ikke kan gli på snøen. Hundene derimot ga seg aldri, selvom de trakk hele natta gjennom. Men de var glade for å komme fram. Alle fem la seg ned for en vell fortjent hvil. Benjamin og Mathias kom gående med skiene i hendene en halv time senere. En flott men tøff tur!
Vi pakket i bilen og rullet ned fra fjellet, men BAM, der var veien pinadø tatt av ei sideelv som var gått over sine bredder. Heldigvis var 17. mai varm med over 20 grader og sol. Tiden vi ventet på å bli reddet av Mathias sin pappa, ble brukt til avslapping i sola.
Jan-Erik kom med GDen og et dekk til bilen(ja, vi var også punktert...) Dermed kom vi oss over den ødelagte biten, og var på vei hjem! En vellfortjent is og brus på nærmeste bensinstasjon, og en virkelig fortjent søvn på Benjamin. Han sluknet og våknet ikke før bilen stoppet i Tromsø.
En vakker solnedgang og trøtte Lita:
